Om alle disse dagene som kom og gikk...og kanskje de som kommer også

Etter en sjokkartet inngang til helgen, trengte vi å avlede oppmerksomheten fra det dystopiske verdensbildet som er på tegnebrettet nå; vi fulgte oppskriften under, og dro på tur.

Per (tidligere kollega) og jeg tar Frihetsgudinnens perspektiv. Hun løfter lampen og har ønsket hjemløse og frihetssøkende mennesker velkommen siden hun inntok havnen i New York i 1885. Nå sies det at hun lengter hjem til Frankrike.....

Her er jeg og Tussi på gården Tågetorp ca. 1961

Mange kunstnere har latt seg fascinere av Draumkvedet. Her er Karl Erik Harr.

Ved juletider tilbrakte jeg litt mer tid på kjøkkenet enn sedvanlig. Da blikket vandret bort fra grytene et øyeblikk, la jeg merke til at veggene var klare for en make-over. Tidene (eller kreftene) er ikke slik at den blir ekstrem den make-over'n, men ny maling er innafor. Året var ikke gammelt før Jotuns fargekart ble "konsultert". Men altså -...

Det lyser i de stille grender

"En odelsbonde" av Hans Aanrud - jeg er nærmest vokst opp med denne novellen fra 1892 om den egenrådige 6 år gamle Ola på storgården Evenstad som demonstrerer sin maktposisjon ovenfor underdanige søsken og tjenestefolk i sine foreldres fravær. Min mor med sin bakgrunn fra gården Tågetorp i Rødenes elsket å sitere dette for meg (med ekstra trykk på...

Oktober har trukket sitt siste sukk; eller skal jeg si SKRIIIIK - med alle de små, skumle skapningene som fylte gata vår i går....Her er mine tanker om denne måneden som har gått

Foruten å male har jeg beskjeftiget meg mye med vanskelige relasjoner i det siste - heldigvis mest i bokform.

I gresk mytologi var Narcissus en vakker skoggud. Overalt hvor han gikk høstet han komplimenter for utseendet sitt. Til slutt fikk han se sitt eget speilbilde i vannet, og han ble så til de grader oppslukt av synet, at han gled uti og druknet.