Portrett av "vanlige" mennesker

Her kan jeg tenke meg å portrettere folk med særegne interesser, hobbier, livssyn og meninger

Faren min og snøen som falt i 1996

I dag da snøen dalte ned i uhåndterlige mengder, kunne jeg ikke unngå å tenke på min far Odd. 26. februar 1996 kom det også uvanlige mengder snø, Nesodden var intet unntak. Som den typiske pensjonisten min far var, måtte tiltak umiddelbart treffes. Snøskuffa som hadde hatt en lengre hvilepause i garasjen, måtte i aksjon. Ute møtte han Hansen, Knudsen og kanskje fru Strøm som var ute i samme ærend. Det ble en hyggelig passiar om vær og vind før snøskuffa fikk perm igjen.

Far setter seg ned og loggfører i den 7. sansen sin antall cm snø, konsistens på snøen og vindforhold og annet relevant i forhold til været. I en parentes noterer han hvem han samtalte med. Så er det middag på agenda'n. Fars oppgave er potetskrelling. Plutselig siger han ned ved siden av kjøkkenbenken. Ambulansen kommer, og den bringer han til A-hus. Samme dag ankommer 26 andre ambulanser med snømåkere fra Follo og Akershus. Min far blir liggende på gangen, men trillet inn noen minutter før han dør om natten. Han ble 72 år. Uheldigvis hadde vi samme dag som snøfallet begynt vinterferie, og vi befant oss i Hedalen, noen mil fra Nesbyen, og det var ikke mange som hadde mobiltelefon (vi var ikke blant de). Da vi fikk beskjed, var det for seint. Jeg kjente på sinne og avmakt, og skrev til sykehuset at jeg syntes behandlingen av min far var uverdig. En like avmektig overlege ga tilsvar. Han fortalte om pasientinnrykket denne dagen, at de måtte prioritere blant alle slagtilfellene. Far var medisinert mot blodpropp fra før, og da var det ikke mer man kunne gjøre. Jeg fikk beskjed om at det jeg gjorde var å skyte på pianisten. Da jeg fikk vite omstendighetene rundt snøfallet og sykehuset denne februardagen, var det vanskelig å gå videre med kritikken. Forsiktig spurte jeg om det kanskje var klokt å overlate den tunge snømåkinga til den yngre garde. Da sa han noe som jeg har tenkt mye på i dag da jeg ga meg i kast med snøen her i Skien: "Det er ikke det at det er tungt som er problemet. Når man måker snø, skal man ikke følge med blikket bevegelsen når man hiver snøen fra seg. Selve øyebevegelsen opp og ned, kan trigge et slag, dersom man er disponert for det. Jeg er ingen ekspert i nevrologi og kjenner heller ingen, så jeg har ikke fått verifisert dette. Synes imidlertid det var lurt å tenke på det da skulle jeg hive snøen opp på de allerede meterhøye brøytekantene. Det skader i hvert fall ikke å ha det i bakhodet, særlig hvis du er pensjonist som meg.

Odd Huseby f. 21.4.1923  på 100 årsdagen  21.4.2023

1924 i Ullevål Hageby     Krigsmedaljer                             Utvist                                                          Flyvåpenet 

Tenk for 100 år siden, den 21. april 1923 ble min far Odd født i hovedstaden. Stolte foreldre var Ingeborg og Oscar Huseby. Han fattet tidlig en stor lidenskap for flymaskiner, kanskje fordi han var 3 år da luftskipet "Norge" vakte stor virak. Da han hørte flyene 9. april 1940, syklet han det forteste han kunne ut til Fornebu og tok i mot okkupantene. En tysk løytnant som i sitt sivile liv var tannlege, sjekket norsk tannhelse rett etter landing - "nicht schlächt!"
 I mens hadde foreldrene panikk - de skulle evakuere Oslo, men fant ikke sønnen. I november 1941 ble han utvist fra gymnaset (Fagerborg skole var tidl. gymnas) av selveste Richskommisaar Josef Terboven. Selv sa han at han lagde karikaturtegninger av nazistene, men ved litt faktasjekking fant jeg ut av at det antagelig var fordi de sang "Kongesangen" i skolens bomberom. I likhet med mange ungdommer, ble han beordret til arbeidstjeneste for okkupantene, mens han var "under cover" i mil.org. Etter krigen var han førstemann til å melde seg til flyvåpenet, men de trengte folk på bakken, og da han røpet at han hadde handelsskoleeksamen, ble han rekruttert til "kontorarbeid". Da Fred Olsen/SAS ble startet opp, jobbet han der i mange år (fikk i hvert fall vært i nærheten av de flyvende maskinene), før han "konverterte" til forsikringsbransjen og bygging av modellfly. I 1957 ble han min far, og jeg hedrer hans minne - min kjære, lekne, kloke, snille far ville vært 100 år.